Daniels Inferno

Daniels Inferno er en reise mot jordens og sinnets indre. I mørket flere kilometer under jorden i en klaustrofobisk larmende støy, finner vi nedsotete ansikter og merkelige Mad-Max lignende maskiner. Blant dem finner vi Daniel. Han graver ustanselig, dypere og dypere.  Utenfor er alt helt hvitt, et endeløst landskap, og et mikro-samfunn i radikal forandring. Alt dette er Daniels Inferno.

Konsulentens vurdering
Egil Håskjold Larsens Hvor man vender tilbake åpnet Tromsø Internasjonale Filmfestival i år, en film om Steinar som jobbet i 28 år i gruvene før han returnerte til naturen. Daniels Inferno er satt i samme fortellerunivers, i et annet gruvesamfunn. Med samme sterke visuelle kommunikasjon vil Daniels Inferno male et bilde av et samfunn formet av Industrien som er i stor forandring. Det homogene mannsdominerte samfunnet, som alltid har vært av og for gruvefolket, er nå blitt byttet ut med kinesiske turister, gigantiske cruiseskip, festende ungdom, sultne isbjørner og isen som smelter. Stedet, og filmen, dyrker disse spennende kontrastene: Det helt hvite, det helt sorte.