12 benspænd til konsulenten

Avgjørelsene konsulenten tar kan skape alt fra overveldende lettelse til dyp fortvilelse. Naturlig nok stiller mange seg spørsmål om hva som foregår i konsulentens hode og hjerte. Vi på filmsenteret har samlet opp noen typiske reaksjoner og spørsmål vi får – og formulert dem som 12 «benspænd» eller utfordringer til konsulenten.

Film- og spillkonsulent Cecilie er opptatt av titler som klistrer seg fast og vekker nysgjerrighet. Kortfilmen Kuksvanen som bildet er hentet fra må kunne sies å oppnå dette.

 

Film- og spillkonsulent Cecilie Stranger-Thorsen er i ferd med å ferdigstille første halvår som konsulent ved Viken filmsenter. I denne perioden har 30 prosjekter fått utviklings- og produksjonstilskudd, som til sammen utgjør i overkant av 5,4 millioner kroner.

Cecilie er tilgjengelig for flere benspænd og samtaler om søknadsprosessen – kontakt henne på konsulent@vikenfilmsenter.no

(…og hvis du foretrekker å se noen gode visuelle utfordringer anbefales filmen «De fem benspænd» av Lars von Trier og Jørgen Leth)

 

 

12 benspænd til konsulenten

  1. Hvordan velger du hvilke prosjekter som får tilskudd?

Min jobb er å lese og prioritere søknadene og innstille til styret og daglig leder hvilke prosjekter som skal få tilskudd. Viktige spørsmål for meg i denne prosessen er:

  • Forstår jeg prosjektet? Hva vil søker produsere og hvem er publikum?
  • Tror jeg på prosjektet? Er gjennomføringen av prosjektet en troverdig måte å realisere søkers visjon på? Er det en visjon som har en sjanse til å nå sitt publikum?
  • I hvilken grad har prosjektet regional tilknytning og hvordan plasserer det seg i forhold til Viken filmsenters satsingsområder: mangfold, rekruttering og kjønnsbalanse.

Det som har vært mest overraskende for meg i dette halvåret har vært hvor mange av søknadene som ikke besvarer det første spørsmålet. Mange søkere er flinke til å beskrive hva de vil gjøre, i form av et konsept eller manus, men ikke hvordan eller hvorfor – eller for hvem.

Dette er viktig for meg fordi det å beskrive prosjektets unike kvaliteter og attraksjonsverdi for publikum på få linjer er et tegn på at søker har et grep om prosjektet og hvordan man skal kommunisere det.

 

  1. «Om du tror på prosjektet eller ikke» høres jo veldig subjektivt ut – er det din personlige smak du baserer dette på?

Nei, Men det er klart at min begeistring for et prosjekt spiller inn i prosessen, det er jo hele poenget med å ha et menneske som leser søknader i stedet for en algoritme. Jeg har ikke bakgrunn som filmskapere eller spillutvikler selv, så jeg sitter heldigvis aldri med egne ambisjoner om å gjøre prosjekter bedre. Derimot blir jeg begeistret når en søknad selv fremhever produksjonens intensjon og relevans, når søker har et tydelig grep om hvilken type produksjon det er snakk om og kan kommunisere hvorfor det er viktig at den lages, av akkurat disse kreftene.

Jeg forsøker å strukturere min prosess og min respons rundt nøkkelordene intensjon, relevans og gjennomførbarhet:

  • Intensjon: Hva er visjonen bak prosjektet og hva slags produksjon vil søkeren lage? For hvem? Hvordan kommer dette til uttrykk i de fortellertekniske og estetiske grepene som er valgt? Hvordan overrasker eller utfordrer prosjektet publikum?
  • Relevans: Hvordan samspiller produksjonens intensjon med samtiden? Hvorfor skal produksjonen lages? Hvorfor akkurat på denne måten? Hvorfor akkurat av disse filmskaperne? Hvorfor akkurat nå?
  • Gjennomførbarhet: Hvordan underbygger prosjektets planer muligheten for å realiseres intensjonen? Her ser jeg på stabens kompetanse og erfaring, produksjonens budsjett og finansiering, format og distribusjonsmodell, publikumsforståelse og markedsstrategi.

 

  1. Hva om man ikke er så god til å skrive søknader da?

Vi har laget inspirasjonsskriv for reginotat, produsentnotat og markedsstrategi til hjelp i søknadsskrivingen, og vi har supplert vår manusveiledningsordning med veiledning for produsenter og veiledning i distribusjons- og publikumsarbeid (les om veiledningstilbudet her).

Utover minimumskravene til søknadsinformasjon er det opp til hver søker å bestemme hva som er relevant for deres prosjekt og hvordan dette best presenteres, med tekst, i bilder eller film. Jeg blir alltid glad om søkere sender med visuelt materiale i søknaden, både tidligere produksjoner og råmateriale, det kan bidra til å illustrere kvaliteter som er vanskelige å uttrykke i ord.

Søkere har også mulighet til å treffe meg i forkant av søknadsfristen for å presentere seg selv og prosjektet, ikke for å få en forhåndsbedømmelse, men for å kunne presentere prosjektet på en annen måte enn i søknads form.

 

  1. Hva er det som er spesielt med akkurat din måte å lese søknader?

At jeg har bred bakgrunn fra distribusjons- og publikumsarbeid gjør nok at jeg er særlig oppmerksom på disse kvalitetene i søknadene jeg leser.

Min grunninnstilling er at gode produksjoner skal klare å nå sitt publikum og det opplever jeg at filmskapere og spillutviklere er levende opptatt av. Men vi behøver nye metoder for å bygge publikum, og her kan filmbransjen lære mye av den langt mer konkurranseutsatte spillbransjen: Spillbransjen er mye bedre på å teste konsepter tidlig, på å bygge og ivareta kontakt med publikum underveis i utviklingen. Dette arbeidet kan ikke filmprodusenter overlate til distributører, de må ha en langt mer aktiv rolle selv.

Jeg ønsker meg andre mål for publikums oppmerksomhet enn seertall og billettsalg, og at vi snakker like mye om disse som om nominasjoner og priser. Innen dokumentar har det vært populært å snakke om «impact» en stund, og det syns jeg vi skal utvide. Hvordan vil du at filmen din skal sette avtrykk? I publikums hjerter og hjerner, i samfunnsdebatten, i samfunnet forøvrig?

 

  1. Er dere ikke opptatt av festivaler og priser, da?

Anerkjennelse i form av festivaler og priser er gledelig og selvfølgelig noe vi noterer oss. Men jeg opplever at balansen mellom oppmerksomhet om anerkjennelse fra bransje og publikum er skjev. Filmskapere bruker veldig mye tid på å overbevise slike som meg om tilskuddsmidler og alt for lite tid til å snakke med publikummet sitt, og festivaler og priser er det brede publikum lite opptatt av.

Derfor er jeg interessert i å lese om festivalreisen til filmskaperens forrige film i søknaden – men også om hvordan søkeren brukte oppmerksomheten fra publikum til å styrke sitt eget varemerke, til å skape oppmerksomhet rundt sitt tema eller å lære noe viktig om markedsføring eller om publikummet sitt.

Det samme gjelder så klart for spillsøknader, men der tenker man oftere publikum fra dag en.

 

  1. Hvordan forholder Viken seg til selskaper med hovedkontor utenfor regionen og underkontor i Oslo?

Vårt oppdrag er å styrke bransjen i Viken-regionen, så vår prioritering av søknadene har et blikk på den regionale tilknytningen, fra produsentens hovedsete til innspillingssted (mer om dette her). Det innebærer at vi vurderer hver enkelt søknad individuelt for å anslå tilknytningen til regionen.

Men det er viktig å være oppmerksom på den harde konkurransen blant prosjekter som har hovedprodusent i regionen. Hvis man søker som hovedprodusent utenfor Viken-regionen er det viktig å synliggjøre og argumentere hvordan prosjektet kan bidra til å utvikle og styrke aktørene fra Viken.

 

  1. Hvorfor er det så vanskelig å få noen konkrete tilbakemeldinger før søknad eller i avslag?

Som konsulent er min jobb å kvalitetssikre tildelinger, ikke å bestille prosjekter. Derfor er jeg med vilje tilbakeholden med å komme med konkrete forslag fordi jeg vil unngå at søker sitter igjen med et inntrykk av at det fins noe som kan «fikses» til neste runde, og på denne måten gi falske forhåpninger.

Dette kan føles frustrerende for søkere som vil vite hva som kan forbedres til en ny søknadsrunde. Jeg forsøker alltid å være så konkret jeg kan i forhold til et avslag ved å peke på spørsmål jeg fant ubesvarte eller de deler av prosjektet jeg opplevde som svake. Og så er det opp til søker å vurdere om – og hvordan – dette kan styrkes ved en eventuell ny søknad.

Av og til er imidlertid svaret at det ikke er noe å utsette på prosjektet, det nådde bare ikke helt frem i konkurransen. Det er de samtalene som av og til kan oppleves meningsløse, også for meg. Jeg velger blant veldig mange gode prosjekter, så det er mange prosjekter jeg må takke nei til uten at det er noe «feil» med prosjektet.

 

  1. Kan man i det hele tatt få tilskudd om man er en middelaldrende hvit mann fra Oslo?

Søknadsprosessen er åpen for alle, men vi jobber for å løfte frem en bredde av stemmer i tildelingene våre. Det lages veldig mange filmer av hvite middelaldrende menn i dag, så jeg er ikke bekymret over representasjonen av denne gruppa, men alle er velkomne til å søke Viken filmsenter. Vi har stor bredde av søkere i både i tildelingsbunka og i avslagsbunka.

Bredde og mangfold er viktig for meg fordi det handler om å sikre relevansen av de historier vi ender opp med å fortelle og de spill vi designer. Film og spill er populærkultur, opplevelser som har enormt potensiale for å nå og berøre mennesker. Og for meg er populærkultur en form for samtidsarkeologi: som mennesker og som samfunn bruker vi de opplevelser og fortellinger vi omgis av for å forstå oss selv, ofte før vi kan formulere de tema og spørsmål vi er opptatt av. En bredde av kunstneriske og kommersielle uttrykk sikrer originale og overraskende blikk på oss selv, stemmer som kan skape avtrykk, refleksjon og diskusjon.

 

  1. Hvorfor er det bare de samme store Oslo-selskapene som får tilskudd fra Viken?

Filmbransjen er svært konsentrert i Oslo, og de fleste søknadene kommer herfra, hvilket også gir seg uttrykk i tildelingene. Prosentvis har imidlertid søknader fra resten av regionen like gode muligheter for tilskudd som Oslo-søknader.

Og de store Oslo-selskapene – i betydningen de største aktørene på spillefilm og TV-området – søker svært sjelden hos oss. Slik fyller Viken en viktig funksjon på lik linje med de regionale senterne i resten av Norge; ved å arbeide med rekruttering, bransjeutvikling og tilskudd der et filmsenter er helt sentralt for å kunne realisere prosjektet.

Søkere utenfor Oslo oppfordres til å søke oftere!

 

  1. Hvorfor får spill så liten del av tilskuddene?

Andelen tildelinger til spill tilsvarer andel av søknader fra spillbransjen (ca. 10% i snitt), så spill er verken nedprioritert eller forfordelt.

 

  1. Hva er dine forventninger til en mulig omlegging av Vikens tilskuddsordninger?

Jeg håper en omlegging til utviklingstilskudd med løpende behandling kan bidra til økt fleksibilitet for søkere: raskere svar, mulighet til å få ut tilskuddsmidler tidligere, mulighet for å teste nye formater og nye utviklingsmetoder: tenke enklere for å realisere mer, teste å skape og vise fragmenter av større prosjekter for publikum for å få tidligere tilbakemeldinger.

Dette er en prosess filmsenteret arbeider med og det er selvsagt vesentlig at en omlegging er tett på bransjens behov og at retningslinjene blir tydelige.

 

  1. Har du noen ønsker til fremtidige søknadsbunker?

Søkerne er de som er eksperter på sine prosjekter, så jeg ønsker meg ikke noe spesifikt på innholdsnivå. Men jeg har tre ønsker på prosjektnivå som jeg gjerne vil se oftere:

  • Publikum: Å forstå hva i prosjektet som resonnerer hos dem du vil nå – tidlig! – er avgjørende.
  • Utprøving av formater: Hvilket uttrykk egner seg for det du vil skape? Fins det flere formater i ditt univers som kan realiseres på ulike tidspunkt? Hvor enkelt kan du gjøre det for å komme i gang? Hvordan kan samtalen om prosjektet ditt bli større enn den enkelte produksjonen?
  • Tittel! Dette er mer som et hjertesukk men det har både med visjon og markedsføring å gjøre. En tittel setter seg raskt, hos teamet, hos konsulenter og i bransjen, så sørg for å finne (og teste) en god tittel tidlig – så har den en sjanse til å sette seg hos publikum også. Der du har flere år på å etablere tittelen din hos bransjen har du et veldig lite vindu hos publikum, og skifter du tittel rett før premieren mister du drakraften fra all oppmerksomhet prosjektet har bygget opp.