Hva er det som blir så vanskelig med Oslo?

Alle regioner er like, men noen regioner er mer like enn andre, skriver Ånund Austenå i Viken filmsenter.

Når Oslos innvandringsandel utgjør 33 prosent og de mellom 25 og 39 år utgjør 30 prosent, stiller det krav til mangfold og rekruttering filmpolitikken ikke tar høyde for, mener Ånund Austenå. 

(foto fra Leon Bashirs Gjengangere)

Fra 2017 er hele Norge omfattet av filmregioner, med 7 regionale filmsentre. Viken filmsenter har fra 2017 Oslo kommune med som en av 5 likeverdige eiere, med 20% eierandel hver. Men, både i 2017 og 2018 ble Kulturdepartementets tilskuddsmidler til oss todelt; en del til Viken filmsenter (forstått som «gamle» Viken filmsenter) og en separat tildeling for Oslo. Hvorfor må det være slik? Hva er det som blir så vanskelig med Oslo?

Vi som filmsenter er gitt noen formålsbeskrivelser fra departementet. Vi skal utvikle en regional filmkultur ved å bygge opp talenter og profesjonalisere bransjen. Vi skal arbeide med de unge, og vi skal bidra til jevnere kjønnsbalanse. Dette passer oss og våre satsingsområder veldig godt: Vi skal bidra til mangfold, rekruttering og kjønnsbalanse. Vi skal speile en region som har en sammensatt befolkning, er i vekst – og vi skal være inkluderende. For oss er dette særlig viktig fordi vår region innbefatter Oslo. Noen helt spesielle kjennetegn er verdt å nevne:

Mangfold. Det er vanskelig å måle mangfold eksakt, men en mulig indikator er andelen av befolkningen med innvandringsbakgrunn. I Oslo er denne andelen 33%; i landet ellers utenfor Viken-regionen er andelen 13%. Det å få fram nye stemmer, nye fortellinger, andre erfaringer osv. er viktig – og her har et regionalt filmsenter en viktig rolle. Særlig i vår region, med Oslo som et sentralt tyngdepunkt. Det leder direkte til neste viktige satsingsområde:

Rekruttering. De nye stemmene og de ukjente fortellingene dukker ikke opp av seg selv; de må utvikles og styrkes. Slik vi er gitt i oppdrag av departementet; vi skal utvikle og profesjonalisere. Det er særlig når folk er mellom 25 og 39 år at de finner et fotfeste i den profesjonelle bransjen. I vår region er denne aldersgruppa spesielt stor og i Oslo utgjør den 30% av befolkningen. I resten av landet utenfor Viken-regionen er under 20% i denne aldersgruppen.

Vår region har et markert sentrum i hovedstadsområdet, både med tanke på geografi, befolkning, bransje og kommunikasjon generelt. Grensene er i praksis flytende; folk bor, arbeider og reiser på kryss og tvers av regionen. I dette spennende landskapet anstrenger vi oss for å tenke helhetlig og fremme våre satsingsområder. Vi har et grunnlag i befolkningen til å få fram variert mangfold, nytenkende rekruttering – og selvsagt videreføre arbeidet for en god kjønnsbalanse. Samtidig opplever vi at statsbudsjettet framhever at tilskuddet til Oslo er en separat tildeling. Det er lite oppmuntrende til å tenke helhetlig.

Regjeringen sier i sin politiske plattform at de vil bidra til kvalitet og mangfold i kulturlivet  – og legge til rette for forutsigbare rammevilkår. Flott, det er det vi allerede gjør – og forutsigbarhet trenger vi. Kulturministerens eget partiprogram sier at de vil prioritere regionale utviklingsmidler og støtte opp under regionale innovasjonsstrukturer. Det heier vi også på! Nå er det snaue 5 måneder igjen til statsbudsjettet for 2019 legges fram. Det burde være nok tid til å rydde opp i Oslo-floka og likebehandle også Viken som filmregion. Vi ser fram til det.

Ånund Austenå er daglig leder av Viken filmsenter

Torsdag 7. juni arrangerer Viken filmsenter og Oslo Pix bransjeseminar. Les mer om det.